Ett av hullene departementet ønsker å tette er innenfor eiendomssektoren. Metoden, kjent som borettslagsmodellen, er etter departementets vurdering målrettet og avansert skatteplanlegging som benyttes for å unngå en klar skatteforpliktelse. Skatteetaten har avgitt en rekke bindende forhåndsuttalelser hvor det konkluderes med at fremgangsmåten ikke rammes av ulovfestet gjennomskjæring, men etter departementets vurdering fører metoden til uthuling av skattegrunnlaget og svekket tillitt til skattesystemet.

Det fremmes forslag om at det ikke lenger skal være adgang til skattefri innfusjonering av aksjeselskap i borettslag. Endringen foreslås gjort gjeldende fra 15. oktober 2025, med enkelte unntak for å skjerme planlagte boligutviklingsprosjekter fra en uventet skattekostnad.

Regjeringen ønsker å utvide avgiftsplikten ved grensekryssende handel av fjernleverbare tjenester til bruk i Norge. Utvidelsen av avgiftsplikten vil særlig ramme internasjonale finansforetak med etablering i Norge gjennom filial.  I dag er det under visse vilkår mulig å unngå avgiftsbelastning i Norge ved kjøp av eksterne tjenester som kanaliseres gjennom utenlandsk hovedforetak og til norsk filial. Regjeringen ønsker med forslaget å tette det de mener er et momshull, sikre nøytralitet på avgiftsområdet mellom internasjonale og norske foretak, og beskatning av tjenester der de forbrukes (destinasjonsprinsippet).

Forslaget bygger på OECDs fordelingsmetode. Det innebærer at det er fjernleverbare tjenester som det internasjonale foretaket anskaffer eksternt som er gjenstand for avgiftsbehandling. Eksempelvis kan det være IT- eller markedsføringstjenester som hovedforetaket kjøper inn fra en ekstern leverandør til bruk i sin norske filial. Verdien av bruken av disse tjenestene i filialen skal avgiftsbehandles. Avgiftsgrunnlaget skal ikke omfatte eventuell merverdi som hovedforetaket i utlandet har skapt internt.

Av symmetrihensyn foreslår regjeringen samtidig at det gis fradragsrett eller refusjon for inngående merverdiavgift for fjernleverbare tjenester som anskaffes innenfor det internasjonale foretaket, men til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet.

Forslaget har tidligere vært på høring, og det var opprinnelig foreslått at reglene skulle tre i kraft allerede fra 1. januar 2026. De internasjonale finansforetakene i Finans Norge har anført at det vil være svært krevende bl.a. systemteknisk, å innføre reglene allerede fra januar, og regjereringen har kommet disse foretakene noe i møte ved å utsette ikrafttredelse til juli neste år.

For å bøte på at finansforetak kan få doble rentefradrag, både i Norge og i utlandet, foreslås særlige regler for de tilfeller hvor tilhørende inntekt og formue fra slik virksomhet ikke skattlegges i Norge etter skatteavtale. Fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utland foreslås fordelt etter direkte metode. Ved denne metoden må inntekts- og kostnadsposter vurderes hver for seg for å avgjøre om den er tilknyttet virksomhet i Norge eller i utlandet. Gjeld og gjeldsrenter som er knyttet til aktivitet i utlandet vil ikke komme til fradrag. Forslaget har tidligere vært på høring, og foreslått ikrafttredelse er fra og med inntektsåret 2026.

For å gi norske verdipapirfond bedre rammebetingelser foreslår departementet flere endringer i inntektsbeskatningen av selve fondet. Det foreslås ingen endringer i måten andelseiere skattlegges på. Etter forslaget vil renteinntekter i verdipapirfond fritas for beskatning i fondet, aksjeinntekter skal fritas fra beskatning – med en sjablonmessig inntektsføring av 1 % av mottatt utbytte. Inntekt fra finansielle instrumenter fritas for beskatning i fondet. Det foreslås ingen særskilt regulering av aksjeinntekter fra selskap i lavskatteland.

Endringene foreslås inntatt i skatteloven § 10-20 første ledd. For å sikre at fritakene får en klar avgrensning foreslår departementet at bestemmelsen skal få anvendelse for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond. For den siste kategorien foreslås det forskriftsregulering som veileder på hvilke fond innenfor EØS som tilsvarer norske fond.

Innbetalt kapital – I tråd med departementets ønske om å tette skattehull ble forslag til endring av regler om innbetalt kapital sendt på høring i dag. Av høringsbrevet kommer frem at departementet vurderer reglene som kompliserte og vanskelig å praktisere – og at de åpner for uønsket skatteplanlegging. Departementet legger frem to til dels like forslag; Det er fortsatt skattefrihet for innbetalt kapital, men det begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi. Innbetalt kapital utover dette kan ikke tas ut av, typisk ny eier, skattefritt. Det andre forslaget innebærer også skattefrihet inntil aksjonærs egen inngangsverdi, uavhengig av hva som er innbetalt tidligere. Høringsfrist er 15. januar 2026, og foreslått iverksettelse fra 1. januar 2027.

Vannkraft- nedre grense for grunnrentebeskatning – Nedre grense for grunnrenteskatt for vannkraft er foreslått satt ned fra 10 000 KVA til 1 500 KVA i høring sendt i dag. Forslaget er begrunnet i at dagens grense, etter departementets vurdering, gir incentiv til å nedjustere kraftverkets ytelse for å slippe grunnrenteskatt – som fører til at samfunnet går glipp av fornybar kraftproduksjon. Grense for naturressursskatt foreslås også satt ned tilsvarende. Høringsfrist er 15. januar 2026, og foreslått ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2027.

Formueskatt – Bunnfradraget for formueskatt økes til 1,9 millioner. Det foreslås en ordning for utsatt betaling av formueskatt ved likviditetsproblemer. Metode for verdsettelse av dyre boliger foreslås endret med den konsekvens at formuesverdi ligger tettere på markedsverdi.

Momsfordelene ved elbil fases ut – Beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler foreslås redusert fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra og med 1. januar 2026. Det foreslås at momsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Som insentiv til å velge elbiler foreslås det endringer i engangsavgiften.

Tapsføring av merverdiavgift – Reglene for tapsføring av merverdiavgift på omsetning til nærstående foreslås endret med virkning fra 1. januar 2026. Dette foreslås at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap.

Suppleringsskatteloven – Foreslås endret for å gjennomføre administrativ veiledning gitt i juni 2024 og januar 2025.