Regjeringen oppnevnte i desember 2025 en skattekommisjon som kunne danne grunnlag for et bredt skatteforlik på Stortinget. I dag leverte kommisjonen sin rapport NOU 2026: 9 “Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem”.

Nedenfor oppsummerer vi hovedpunktene i rapporten fra skattekommisjonen.

Kommisjonen gjentar at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet i skattepolitikken bør vektlegges sterkere fremover, og det er viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen. Kommisjonen fremhever eksplisitt at den anbefaler å beholde fritaksmetoden, holde selskapsskattesatsen uendret på 22 prosent, og å beholde dagens skattesats på aksjeinntekter.

Kommisjonen mener at Norge bør ha et enklere og mer enhetlig merverdiavgiftssystem. Det foreslås ingen større reform, men moderate endringer på merverdiavgiftsområdet. Den mest omfattende endringen er forslaget om å øke den reduserte mva-satsen på 12 prosent til 15 prosent.

Ettersom kommisjonen har hatt nokså kort tid (ca. 7 måneder), er det på enkelte områder anbefalt videre utredninger. Dette gjelder blant annet kildeskatt på likvidasjonsutbytte, innføring av aksjonærmodellen for syntetiske aksjer, samt en mer konkurransedyktig opsjonsbeskatning som er nærmere den svenske modellen.

Personbeskatning

De to heteste diskusjonstemaene de siste årene har vært formuesskatten og exitskatten. Formuesskatten foreslås endret på flere punkter, og det foreslås tre endringer i exitskatten.

Formuesskatt
På formuesskattens område foreslås det å fjerne verdsettelsesrabatter (bolig, aksjer etc.), men at satsene reduseres. Kommisjonen har ikke blitt enig om en konkret sats, men foreslår at den skal ligge i intervallet 0,25 til 0,75 prosent. Til sammenlikning er dagens formuesskattesatser mellom 1,0 og 1,1 prosent. Selv om verdsettelsesrabattene foreslås fjernet, har kommisjonen foreslått å øke det generelle bunnfradraget noe, samt innføre et eget bunnfradrag på primærbolig på minimum 7 mill. kroner dersom formuesskattesatsen legges i den høyere delen av intervallet. Endringene i formuesskatten anses å redusere skatteprovenyet mellom 6,3 til 25,2 mrd. kroner, og er dermed det klart vesentligste forslaget provenymessig.

Exitskatt
I dag skal 70 prosent av alle utdelinger gå til avdrag på utflyttingsskattekravet. Hensyntatt skattlegging av utbytte i utlandet, så det i praksis ikke være midler igjen. Kommisjonen foreslår at den nåværende utdelingsregelen bør settes ned fra 70 prosent til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter, som i dag er 37,84 prosent.

For det andre foreslår kommisjonen å innføre unntak i exitskatten for personer med midlertidig botid i Norge. I Danmark omfatter ikke utflyttingsskatten personer som har vært bosatt i Danmark i til sammen inntil 7 av de siste 10 årene. Kommisjonen mener at botidsunntaket bør ha samme tidsramme som i Danmark.

For det tredje mener kommisjonen at det bør vurderes å innføre en regel som gir fradrag i exitskatten dersom etterfølgende verdifall realiseres innen tre år etter utflytting.

Det foreslås også endringer i skattefritaksreglene for salg av primær- og fritidsboliger. Kommisjonen anbefaler å oppheve dagens regler om at fritidsboliger kan selges skattefritt. Videre ønsker kommisjonen bedre regler for salg av egen bolig for å unngå dagens omgåelsesmuligheter, som for eksempel å innføre krav til bo- og eiertid på tre år i stedet for ett.

Aksjonærbeskatning, grunnlagsutvidelser

Som nevnt innledningsvis anbefaler kommisjonen lettelser i formuesskatt fremfor lettelser i utbyttebeskatning, blant annet begrunnet i at mottatte utbytter gir likviditet og skatteevne. Aksjonærmodellen og skjermingsfradrag bidrar til å redusere negative virkninger. Kommisjonen foreslår å se på om det bør gjøres endringer i modellen, herunder i satsen for skjermingsrenten. Det kommer en rekke forslag til utvidelse av grunnlaget for skattlegging.

• Kommisjonen mener privat konsum i selskap er vedvarende utfordring. Særreglene som var på høring i 2022 beskrives som lite målrettet, og kommisjonen mener det på nytt bør vurderes å innføre regler som kan bidra til å tydeliggjøre skillet mellom selskapets og eieres økonomi.
• Gave fra personlig aksjonær til upersonlig skattyter kan føre til at latent gevinst aldri kommer til beskatning, og kommisjonen mener det er behov for regelendring.
• Kommisjonen anbefaler at regjeringens høringsforslag knyttet til innbetalt kapital følges opp.
• Norge har ikke hjemmel til å skattlegge utenlandske aksjonærer for gevinst ved realisasjon av aksjer. Utbytte er gjenstand for kildeskatt. Likvidasjon av aksjeselskap innebærer etter gjeldende rett at aksjer er realisert. Likvidasjonsutbytte behandles dermed som gevinst, ikke utbytte. Kommisjonen foreslår derfor å utrede om utbetalinger av opptjent egenkapital ved likvidasjon bør klassifiseres som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt.
• Syntetiske aksjer skattlegges som kapitalinntekt med 22 prosent, men aksjeinntekter skattlegges med 37,84 prosent. Siden syntetiske aksjer utleder verdi fra den underliggende aksjen anbefaler kommisjonen at det utredes om de også bør omfattes av aksjonærmodellen. Innenfor fritaksmetoden er syntetiske aksjer sidestilt med aksjer.

Selskapsbeskatning

Selskapsskattesats
Kommisjonen anbefaler at selskapsskattesatsen holdes på 22 prosent. Den ordinære selskapsskattesatsen har ikke vært en kilde til usikkerhet eller risiko knyttet til investeringer i Norge. Stabilitet og forutsigbarhet tilsier at denne holdes uendret. Norge bør heller følge utviklingen internasjonalt, og vurdere eventuelle tilpasninger på det grunnlaget.

Fritaksmetoden
Fritaksmetoden vurderes av kommisjonen til å være et velfungerende virkemiddel for å unngå kjedebeskatning. Deler av kommisjonen mener det bør utredes om fritaksmetoden bør avgrenses mot porteføljeinvesteringer med referanse til Sverige, Danmark og Finland. Andre medlemmer av kommisjonen advarer imidlertid mot utredninger som kan føre til usikkerhet rundt fritaksmetoden. I denne sammenheng er det etter deres mening også grunn til å ta med seg at land som har begrensninger i fritaksmetoden ikke har formuesskatt.

Merverdiavgift

Økning av mva-satsen fra 12 prosent til 15 prosent.
Den mest omfattende endringen i kommisjonens forslag går ut på å redusere antall mva-satser. Dette gjøres gjennom å øke den lave satsen på 12 prosent til 15 prosent. Forslaget innebærer at en rekke tjenester som persontransport, hotellovernatting, kino, museer, fornøyelsesparker og sportsarrangementer vil få økt momsbelastning. Det anslås at forslaget vil medføre økte inntekter med rundt 1,3 mrd. kroner.

Innføring av avgiftsplikt på kommersielle kurs og kommersielle idrettstilbud
Kommisjonen mener at det bør innføres merverdiavgift på kommersielle kurs og kommersielle idrettstilbud. En nærmere utredning og høring vil være nødvendig før det eventuelt innføres endringer på området.

Å innføre merverdiavgift med alminnelig sats for kommersielle idrettstilbud anslås å gi et merproveny på 1,5 mrd. kroner. Provenyvirkningene av å innføre avgiftsplikt for kommersielle kurs er usikkert og må utredes nærmere.

Skadeforsikringstjenester
Kommisjonen mener at det bør innføres merverdiavgift på skadeforsikringstjenester. Slike tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgift.

Det har også tidligere vært foreslått at skadeforsikringstjenester omfattes av merverdiavgiftsplikt. Kommisjonen ønsker at Finansdepartementet snarlig ferdigstiller sitt arbeid på området. Kommisjonen presiserer at en eventuell innføring av merverdiavgift vil medføre at finansskatten på tilsvarende tjenester må bortfalle. Det anslås at forslaget til sammen vil medføre økt proveny med rundt 2–3 mrd. kroner. Det er ikke foreslått andre endringer på merverdiavgiftsområdet for finansiell sektor.

Særregler for tjenester via digitale plattformer (Airbnb)
Videre foreslår kommisjonen at det utredes og innføres avgiftsplikt på korttidsutleie av fast eiendom som formidles gjennom digitale plattformer, og at avgifts- og registreringsplikten legges på plattformen. Det anslås at dette vil gi økt proveny på 1 mrd. kroner ved innføring av en sats på 25 prosent og 600 mill. kroner ved innføring av redusert sats på 15 prosent.

Beløpsgrensen for merverdiavgiftsregistrering
Kommisjonen mener det bør vurderes nærmere om den generelle beløpsgrensen for registrering i Mva-registeret bør økes.

Bilavgifter

Det er foreslått enkelte endringer i bilavgiftene. Kommisjonens flertall foreslår på kort sikt å utrede en enkel kilometeravgift for alle kjøretøy, som vil erstatte dagens veibruksavgift på drivstoff. Arbeidet med å utrede en posisjonsbasert veibruksavgift bør videreføres, med sikte på at den kan erstatte kilometeravgiften. Hensynet til reduserte klimagassutslipp bør fortsatt ivaretas gjennom CO₂-avgiften på mineralske produkter og engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor.

Skattekommisjonens rapport og veien videre

19. desember 2025 oppnevnte regjeringen en skattekommisjon som skulle bidra til regjeringens arbeid med en stortingsmelding som forhåpentligvis kan danne grunnlag for et bredt skatteforlik på Stortinget. Se vår artikkel om skattekommisjonens mandat her Skattekommisjon og skattereform 2027 – Regjeringens plan – Svalner Atlas

Onsdag 24. juni 2026 overleverte skattekommisjonen sin rapport til finansminister Jens Stoltenberg. Det gjenstår fortsatt å se hvilke endringer dette vil føre til, men kommisjonen har representert et bredere politisk spekter enn tidligere, der samtlige partier foruten Fremskrittspartiet og Rødt har vært representert. Det bør derfor være større muligheter for politisk enighet enn tidligere. Rapporten sendes på høring, med høringsfrist 24. september 2026.