Statsbudsjettet for 2027 byr på få overraskelser. Brede, men moderate lettelser og noen gode forenklinger. De store prinsipielle spørsmålene er utsatt, og er det vi savner mest.

Utflyttingsskatten rammer gründere
Utflyttingsskatten er strammet inn flere ganger de siste årene, og dagens regler gjør det svært krevende for eiere og gründere å flytte ut av Norge ved at selskapene verdsettes til markedsverdi selv om selskapet ofte ikke har evne til å utbetale utbytter for å dekke skatten. Vi savner særregler for verdsetting av gründerselskaper. Uten dem består usikkerheten for norsk eierskap, kapitaltilgang og gründernes valg av bosted.

Ingen forlenget botid før skattefritt boligsalg
Den varslede forlengelsen av botidskravet er ikke foreslått. Formålet var å ramme «boligflippere», men vi tror effekten kan bli en annen: Flere salg blir skattepliktige, og dermed får flere fradrag for tap. Provenyeffekten kan bli en helt annen enn den som er fremstilt i mediene.

Trygdeavgiften reduseres for alle
Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentpoeng, til 7,4 prosent på lønn og trygd og 10,6 prosent på næringsinntekt. Med 750 000 kroner i lønn sparer du 1 500 kroner. Lettelsen er moderat, men treffer nesten alle som jobber – og er etter vår vurdering budsjettets viktigste.

Inntektsskatten: de fleste grenser justeres, enkelte skjerpes reelt
De fleste beløpsgrensene i inntektsskatten økes med anslått lønnsvekst på 4 prosent, men ikke alle. Frikortgrensen, grensene for individuell pensjonssparing (IPS) og boligsparing for ungdom (BSU), foreldre-, reise-, gave-, sjømanns-, fisker- og jordbruksfradraget og den skattefrie kilometersatsen står nominelt stille. Det er i realiteten en skatteskjerpelse. Fradraget for fagforeningskontingent prisjusteres derimot, fra 8 700 til 8 950 kroner.

Det lønner seg fortsatt lite å passere frikortgrensen
Frikortgrensen holdes på 100 000 kroner. Over den nedre grensen betales 25 prosent trygdeavgift av det overskytende, helt til det skal betales 7,4 prosent av hver krone du tjener. Terskeleffekten og den høye marginalbelastningen består i dette overgangsområdet. Vi hadde håpet regjeringen ville ta tak i dette.

Forenkling ved salg av arvet bolig og fritidseiendom
Selges arvet eller mottatt bolig eller fritidseiendom innen ett år, blir gevinsten skattefri og tapet ikke fradragsberettiget – forutsatt at giver eller arvelater kunne solgt skattefritt. Arvingene slipper å fastsette en usikker markedsverdi, og muligheten for tapsfradrag begrenses. En god og praktisk forenkling.

Formuesskatten: bare en mindre justering
Regjeringen varsler en helhetlig skattereform tidlig i 2027 og gjør bare marginale endringer nå: Bunnfradraget økes fra 1,9 til 1,99 millioner kroner. De reelle endringene i formuesskatten kommer med reformen – og den ser vi frem til.

Aksjesparekonto åpnes for flere vekstselskaper
Fra 2027 kan aksjer og egenkapitalbevis på multilaterale handelsfasiliteter, som Euronext Growth, eies gjennom aksjesparekonto. Det gir flere investeringsmuligheter og kan styrke kapitaltilgangen til norske vekstselskaper. Et godt og etterlengtet grep.

Ny sjablongregel for firmabil
Fra 2027 beregnes firmabilfordelen som 20 prosent av listeprisen, pluss et fast beløp etter motortype. Elbiler, dieselbiler og hybrider får en liten lettelse, bensinbiler en mindre økning. Vi mener modellen er mer treffsikker, uten å bli vesentlig mer komplisert.

Momsfordelene ved elbiler fases ytterligere ut
Beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler foreslås redusert fra 300 000 kroner til 150 000 kroner. Endringene foreslås å tre i kraft fra og med 1. januar 2027. Ved levering av elbil etter 31. desember 2026 vil det derfor påløpe 25 prosent mva på andelen av kjøpesummen som overstiger 150 000 kroner.

Skattefunn-ordningen
Gjennom flere år har det blitt avdekket misbruk av Skattefunn. Finansdepartementet foreslår derfor flere tiltak for å hindre misbruk av ordningen. Forslaget har vært på høring i løpet av 2026, og kom ikke som en overraskelse.

Første tiltak er at garantifrist for behandling av søknader mottatt før 1. september oppheves, og godkjenninger kan gis gjennom hele inntekståret. Det skal kun gis fradrag for kostnader som er pådratt etter prosjektgodkjenning. Ved å sette godkjenning av prosjekt som skjæringstidspunkt vil løpende dokumentasjon av kostnader redusere fare for ubevisst og bevisst misbruk.

Videre foreslås innført en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for konsern, ikke per skattyter som etter gjeldende regler. Departementet anerkjenner at forslaget blir en innstramming for konsern som har reelt uavhengige forskningsprosjekter gående i forskjellige selskap i konsernet, men regelverksendringer som bidrar til å redusere misbruk bør gjennomføres.

Deretter begrenses fradrag for kostnader til forskning og utvikling fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med fordi kontrollarbeidet i disse tilfellene er utfordrende. Fravær av skatteavtale og informasjonsutvekslingsavtale gjør kontrollarbeidet utfordrende. At Skattefunn er en direkte utbetaling begrunner å kunne stille strengere krav til Skattefunn-fradrag enn ved alminnelig fradrag etter skatteloven. Det er vanskelig å være uenig i det argumentet.

Til slutt foreslås forskriftshjemmel for informasjonsutveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene utvidet, en forutsetning for effektivt kontrollarbeid.

Utvidede frister for å fremme krav om momskompensasjon
Fristen for å fremme krav om momskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter foreslås utvidet til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden, men med visse muligheter for endringer fem år tilbake i tid.

Dette er veldig gode nyheter for kommuner og andre kompensasjonsberettigede. Etter dagens regelverk foreldes retten til kompensasjon svært raskt, og kravet bortfaller. Det forventes ikke at det vil være politisk uenighet om temaet, og forslaget vil derfor med all sannsynlighet innføres fra og med 1. januar 2027.

Tollavgift på klær og tekstiler reduseres
Tollavgift på klær og tekstiler foreslås redusert til én felles sats på 5 prosent. Formålet er å redusere forskjellsbehandling mellom utenlandske selgere og e-handelsplattformer som bruker den forenklete registreringsordningen VOEC (VAT on E-commerce, fritatt for tollavgift), mens øvrige norske importører betaler toll.

Dokumentavgift – riving og rehabilitering av eksisterende bygg (omtalesak)
Dagens avgiftsregelverk vil kunne gi incentiver til å rive eksisterende bygg og oppføre nybygg fremover å rehabilitere eksisterende bygningsmasse. Regjeringen foreslår imidlertid ingen endringer i dokumentavgiften.

Suppleringsskattereglene
Departementet foreslår å lovfeste veiledning gitt av OECDs Inclusive Framework (det internasjonale samarbeidsorganet for global minimumsskatt) i januar 2026 og mai 2026. Veiledningen inneholder i all hovedsak fire safe-harbour-regler, som virker forenklende der risiko for underbeskatning antas å være lavere. I praksis foreslås det at hver enkelt safe-harbour-regel forankres i suppleringsskatteloven med en egen forskriftshjemmel.

De fire nye safe-harbour-reglene:

• Forenklet effektiv skattesats: Konsernet kan med en forenklet beregning vise at det er lav risiko for underbeskatning i den aktuelle jurisdiksjonen. Forenklingen består i hovedsak i adgang til å unnlate å gjøre justeringer som er obligatoriske under ordinær beregning. Beregningen kan baseres på aggregerte tall fra konsernregnskapet.

• Substansbasert skatteincentiv: Bruk av incentiver kan per definisjon føre til lav beskatning. Noe forenklet vil verdien av disse legges til ved beregning av effektiv skattesats. Regelen er begrenset til kostnads- og produksjonsbaserte incentiver, inntektsbaserte incentiver faller utenfor.

• Sidestilt regelverk: Konsern som er omfattet av et annet kvalifisert regelverk om global minimumsbeskatning må skjermes fra suppleringsskatt. Inclusive Framework avgjør om regelverket er kvalifisert.

• Øverste morselskap: Denne safe-harbour-regelen gjelder for konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon som har et kvalifiserende nasjonalt skattesystem. Det er Inclusive Framework som avgjør om regelverket skal anses som kvalifisert. Under denne regelen er det imidlertid ikke krav om at regelverket må være globalt.